Hva er GERD?
Gastroesofageal reflekslidelse (GERD) betyr at mageninnhold (syre, gallesyrer) løper opp i strupen, forårsaker hjertebrenning, sur oppgytelse, svelgingsvansker. Kan være kronisk og føre til komplikasjoner (øsofagitt, Barretts øsofagus, stricture).
Symptomer
- Brennende smerte bak brystbeinet (hjertebrenning), ofte etter mat eller ved liggende.
- Følelse av mat fast i halsen/brystet.
- Hoste, hæshet, astma-forverring, tanderoisjon (ekstraesofageale symptomer).
Genetisk predisponering
- 30–40 % av GERD-tilfeller har arvkomponent (Universitetet i Maryland).
- Arvelige strukturelle/muskulære feil i øsofagus/mage (svak nedre øsofagussfinkter, hiatushernie).
- Genetisk sårbarhet for Barretts øsofagus (forstadium til øsofaguscancer) ved alvorlig GERD.
Andre risikofaktorer
- Hiatushernie: Magen skyver seg opp gjennom횡隔membranet. Vanlig over 60 år (>50 %). Forverrer GERD.
- Overvekt, graviditet, røyking, alkohol, store måltider, sovn på full mage.
- Visse medisiner (nitrater, kalkkanalblokkere, antikoagulantia, bisfosfonater).
Behandling
- Livsstil: Vektreduksjon, høyt hodeende i sengen, unngå mat 3 timer før sengetid, mindre porsjoner, unngå utløsere (fett, kaffe, alkohol, mynte, tomat, citrus, sjokolade).
- Medikamenter: Protonpumpehemmere (PPI: omeprazol, esomeprazol) – førstevalg. H2-antagonister (famotidin) som supplement. Antacida til akutt lindring.
- Kirurgi (fundoplikasjon): Ved refrakter GERD, stor hiatushernie, eller ønske om å slutte med medikamenter.
Overvåkning
Ved langvarig GERD (>5–10 år) eller Barretts øsofagus: regelmessig gastroskopi med biopsi for å oppdage dysplasi/cancer tidlig.