Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Avføringprosessen: Fysiologi av tykktarmlagring, rektal sansning og utskilling

Avføring er en koordinert nevromuskulær hendelse som integrerer autonom og frivillig kontroll.

Faser av avføring

  1. Tykktarmlagring og transitt: Haustrale segmentering blander innhold; massebevegelser (3–4/dag, postprandialt) driver avføring til rektum.
  2. Rektalfylling og sampling: Rektal veggdistensjon aktiverer mekanoreceptorer → trengselsans. Indre analsfinkter (IAS, ufrivillig) slapper av via rekt-anal inhibisjonsrefleks (RAIR); ytre analsfinkter (EAS, frivillig) kontraherer for å opprettholde kontinens.
  3. Beslutning om å avføre: Kortikalt (prefrontalt) vurdering av sosial kontekst. Hvis passende: frivillig EAS-avslapping + puborektalis-avslapping → rettet anorektal vinkel.
  4. Utskilling: Økt intraabdominnalt trykk (Valsalva) + rektalkontraksjon (sakral parasympatisk S2–S4) → avføringseksjeksjon.
  5. Post-defekasjon: IAS/EAS-kontraksjon gjenopprettes; RAIR reetableres; fullførelsessans.

Viktige regulatorer

  • Enterisk nervesystem: Lokale peristaltiske reflekser.
  • Ryggmargsreflekser: Sakral defekasjonsenter (S2–S4) — parasympatisk utgang.
  • Kortikal kontroll: Frontallapp inhibere eller initierer defekasjon.
  • Puborektalis-sling: Opprettholder anorektal vinkel (~90°) i hvile; slapper av for evakuasjon.

Klinisk relevans

Dyssynergisk defekasjon (paradoksisk puborektalis-kontraksjon) forårsaker kronisk forstoppelse — behandles med biofeedback. Fekalinkontinens: sfinktskade, nevropati, diaré, kognitiv svikt.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt