Magesekretsjon er tett regulert av overlappende nevrale, hormonelle og lokale mekanismer over tre faser.
1. Nevral kontroll (Vagusnerven - CN X)
- Kefalisk fase: Syn, lukt, smak, tanke på mat → vagal stimulasjon → ACh-frigjøring → parietalcelle (H⁺), hovdecelle (pepsinogen), G-celle (gastrin). ~30% av total syre.
- Magisk fase: Distensjon + peptider/aminosyrer → lokale enteriske reflexer + vagovagale reflexer → fortsatt sekresjon. ~60% av total syre.
- Tarmfase: Kym i duodenum → hemmer magesekretsjon via enterogastrisk reflex og hormoner (CCK, GIP, sekretin).
2. Hormonell kontroll
- Gastrin (G-celler): Stimulerer H⁺/pepsinogen; trofisk for mukosa. Frigjort av peptider, distensjon, vagal GRP. Hemmet av lavt pH (<3), somatostatin.
- Sekretin (S-celler): Stimulerer pankreatisk/gallig bikarbonat; hemmer gastrin.
- CCK (I-celler): Stimulerer pankreatiske enzymer, gallblasekontraksjon; hemmer magetømming.
- GIP (K-celler): Hemmer magesyresekresjon; stimulerer insulin.
- Somatostatin (D-celler): Hemmer gastrin, histamin, syre; parakrinn bremse.
3. Lokale faktorer
- Luminalt pH: <3 → hemmer gastrin, stimulerer somatostatin.
- Peptider/aminosyrer: Stimulerer G-celler.
- Distensjon: Mekanoreceptorer → lokale/vagale reflexer.
4. Eksojene modulatorer
- Alkohol, koffein: Stimulerer syre.
- Nikotin: Hemmer syre (men svekker mukosalt forsvar).
- NSAID: Hemmer COX-1 → ↓ prostaglandiner → ↓ mukus/bikarbonat → mukosaskade.