Lipas i tykketarmen spiller ikke en vesentlig rolle i fordøyelse av kostholdsfedt. Det overveldende flertallet av lipiddigest og absorpsjon skjer i tyntarmen.
Tyntarmen: Primært sted
- Mage-lipase (magen): Initierer hydrolys (10–30 % av triglycerider), viktig hos nyfødte.
- Pankreaslipase (duodenum): Hovedenzym; krever kolipase & gallsalter; hydrolysere TG → 2-MAG + 2 FA.
- Gallsalt-avhengig lipase (BSDL / karboksylester lipase): Pankreas & morsmelk; hydrolysere kolesterolestere, fosfolipider.
- Fosfolipase A2: Fosfolipider → lysofosfolipider + FA.
- Kolesterolesterase: Kolesterolestere → kolesterol + FA.
- Blandede miceller (gallsalter + produkter) → absorpsjon av enterocytter → kylomikron-montage → lymfatisk transport.
Tykketarmen (Colon): Minimal lipolytisk aktivitet
- Ingen pankreaslipase-sekresjon i kolon.
- Mikrobielle lipaser: Kolonbakterier produserer lipaser, men virker primært på endogene lipider (afviste epitelceller, bakteriemembraner, slem) og malabsorberte kostholdsfedter (steatoré).
- Kortkjede fettsyrer (SCFA): Hovedfermentasjonsprodukter i kolon kommer fra karbohydrater (acetat, propionat, butyrat). Lipidfermentasjon gir grenkjede FA (marginal).
- Gallsyremetabolisme: 7α-dehydroksylering av bakterier → sekundære gallsyrer (deoksycholat, litokolat) → resorberes eller ekskreseres.
Klinisk relevans
- Steatoré: >7 g fett/dag i avføring → indikerer tyntarm-malabsorpsjon (pankreasinsuffisens, celiaki, gallsyremangel, SIBO), ikke kolonn-lipase-mangel.
- Kolon-adaptasjon: Etter massiv tyntarmsreseksjon kan kolon absorbere noe SCFA og væske, men ikke betydelig fett.
- Orlistat: Hemmer mage/pankreaslipase → ufordøyd fett når kolon → oljelekasje, diaré.
Konklusjon: Kolonen er for vann/elektrolytt-absorpsjon, SCFA-produksjon og avfallsdannelse – ikke fedtfordøyelse. Fettmalabsorpsjon er en tyntarmslidelse.