Peristaltikk er den koordinerte, involontære bølgen av smuskelkontraksjoner som driver en matbolus gjennom gastrointestinaltrakt fra øsofagus til rektum.
Mekanisme
- Sirkulær muskelkontraksjon bak bolusen forenger lumenet, trykker innholdet fremover.
- Langsmed muskelkontraksjon foran bolusen forkorter segmentet, mottar bolusen.
- Enterisk nervesystem (myenterisk pleksus) orkestrerer bølgen; modifisert av autonom input (vagus = eksitatorisk, sympatisk = inhibitorisk).
- Interstitielle Cajal-celler fungerer som pacemakere som setter basal elektrisk rytme.
Regionale mønstre
- Øsofagus: Primær peristaltikk (svlende-initiert) og sekundær (distensjon-initiert); tømmer bolus på 8–10 sek.
- Mage: Svingninger (3/min) driver blanding; peristaltiske bølger trykker kym mot pylorus.
- Tynt tarm: Segmenterende kontraksjoner blander; migrerende motorisk kompleks (MMC) feier rester under fasten.
- Tykk tarm: Haustrale rystinger + massebevegelser (1–3/dag) driver avføring mot rektum.
Klinisk relevans
- Dysmotilitet → gastroparese, intestinal pseudo-obstruksjon, forstoppelse.
- Prokinetika (metoklopramid, erytromycin, prukaloprid) forbedrer peristaltikk.
- Opioider, anticholinergika hemmer peristaltikk → ileus/forstoppelse.
Peristaltikk er motoren i fordøyelsen – automatisk, rytmisk og essensiell.