Helse og Sykdom
Biologiske stoffer virker ved å blokkere virkningen av visse proteiner eller molekyler i kroppen som spiller en rolle i betennelse. Ved å gjøre det kan de bidra til å redusere symptomene på PsA, som leddsmerter, hevelse og stivhet.
Det finnes flere forskjellige typer biologiske midler som brukes til å behandle PsA. Noen av de vanligste inkluderer:
* Tumornekrosefaktor (TNF)-hemmere: Disse stoffene blokkerer virkningen av TNF, et protein som er involvert i betennelse. TNF-hemmere er effektive i å behandle symptomene på PsA og kan også bremse utviklingen av sykdommen. Noen eksempler på TNF-hemmere inkluderer infliximab (Remicade), etanercept (Enbrel), adalimumab (Humira), certolizumab pegol (Cimzia) og golimumab (Simponi).
* Interleukin (IL)-hemmere: Disse stoffene blokkerer virkningen av IL-12 og IL-23, to proteiner som er involvert i betennelse. IL-hemmere er effektive i å behandle symptomene på PsA og kan også bremse utviklingen av sykdommen. Noen eksempler på IL-hemmere inkluderer ustekinumab (Stelara), secukinumab (Cosentyx) og ixekizumab (Taltz).
* T-cellehemmere: Disse stoffene blokkerer virkningen av T-celler, en type hvite blodlegemer som er involvert i immunresponsen. T-cellehemmere er effektive i å behandle symptomene på PsA og kan også bremse utviklingen av sykdommen. Noen eksempler på T-cellehemmere inkluderer abatacept (Orencia) og tofacitinib (Xeljanz).
Biologiske stoffer tolereres generelt godt, men de kan forårsake bivirkninger. Noen av de vanligste bivirkningene inkluderer reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine, kvalme og diaré. Biologiske stoffer kan også øke risikoen for infeksjon, så det er viktig å ta forholdsregler for å unngå å bli syk.
Biologi er et kraftig behandlingsalternativ for PsA. De kan bidra til å redusere symptomene på sykdommen og bremse utviklingen. Hvis du vurderer biologisk terapi for PsA, snakk med legen din om risikoene og fordelene med dette behandlingsalternativet.