Pasientstyrken blir vanligvis evaluert av en helsepersonell, for eksempel en fysioterapeut eller ergoterapeut, ved hjelp av ulike metoder og verktøy, noen eksempler inkluderer:
1. Manuell muskeltesting (MMT) :Dette innebærer at terapeuten manuelt påfører motstand til en spesifikk muskelgruppe mens pasienten forsøker å bevege seg mot motstanden. Terapeuten setter en karakter basert på pasientens evne til å bevege muskelen mot motstand.
2. Dynamometer: En håndholdt enhet som måler grepsstyrke, som kan gi innsikt i overkroppens generelle styrke.
3. Funksjonelle styrketester: Disse vurderer en pasients evne til å utføre funksjonelle bevegelser, som å stå fra en sittende stilling, gå i trapper eller løfte gjenstander.
4. Activities of Daily Living (ADL) vurdering: Dette vurderer pasientens evne til å utføre dagligdagse gjøremål, som å kle på seg, bade eller tilberede måltider, noe som kan gi innsikt i funksjonell styrke.
5. Tidsbestemt og gå (TUG) Test:Måler tiden det tar for en person å reise seg fra en stol, gå et lite stykke, snu seg, gå tilbake og sette seg ned igjen. Denne testen vurderer funksjonell mobilitet og kan brukes til å evaluere pasientstyrken.
Ved å bestemme pasientens styrker og begrensninger kan helsepersonell etablere hensiktsmessige intervensjoner for å forbedre funksjonsstatus og uavhengighet. Styrkeøvelser, mobilitetshjelpemidler og adaptive strategier kan anbefales for å forbedre pasientens styrke og det generelle velvære.