1. Primærfunksjon: Hovedfunksjonen til rectus abdominis er fleksjon av ryggraden. Når den trekker seg sammen, trekker den brystkassen og bekkenet nærmere hverandre, noe som får stammen til å bøye seg fremover. Andre magemuskler, som skrå og tverrgående abdominis, hjelper først og fremst med å stabilisere ryggraden og mageinnholdet.
2. Fiberretning: Rectus abdominis muskelfibre løper vertikalt fra skambenet (nær bekkenet) til brystkassen. Denne orienteringen gjør at den kan produsere fleksjonsbevegelse langs sagittalplanet (foran til bak). Andre magemuskler har ulik fiberorientering og bidrar til ulike bevegelser og stabilisering av ryggraden.
3. Segmentell innervasjon: Rectus abdominis-muskelen innerveres av flere segmentale nerver, spesielt de nedre thorax- og øvre lumbalnerver. Dette betyr at ulike deler av muskelen styres av spesifikke spinalnerverøtter. Andre magemuskler kan ha forskjellige innervasjonsmønstre.
4. Muskelvedlegg: Rectus abdominis-muskelen fester seg til kjønnsbenet og kystbruskene i de nedre ribbeina. Når den trekker seg sammen, skaper den spenning langs denne festelinjen, og bringer brystbenet og bekkenet nærmere hverandre. Andre magemuskler fester seg til ulike anatomiske strukturer og bidrar til ulike funksjoner som kjernestabilitet og lateral fleksjon.
Totalt sett, mens andre abdominale muskler spiller avgjørende roller i kjernestabilitet og ulike bevegelser, skiller rectus abdominis-muskelen seg ut med sin primære handling av spinalfleksjon. Det er en viktig bøyemuskel i stammen og er viktig for foroverbøyde bevegelser og aktiviteter som involverer abdominal sammentrekning.