Da depresjonen pågikk, var det mange hoboer eller trampestreker som reiste fra by til by?

Ja, under den store depresjonen var det en betydelig populasjon av hoboer eller tramper som reiste fra by til by. Den økonomiske krisen gjorde at millioner ble arbeidsløse og fattige, noe som førte til at mange gikk på skinner på jakt etter arbeid eller et bedre liv andre steder. Disse forbigående individene hoppet ofte på godstog, kjørte i tomme kassevogner eller gikk lange avstander, med alle eiendelene sine i en bindle eller en sekk.

Mange hoboer og trampestreker i løpet av denne tiden var unge menn som hadde mistet jobbene eller gårdene sine på grunn av depresjonen. Noen var også veteraner fra første verdenskrig som slet med å finne arbeid etter krigen. I tillegg var det individer som alltid hadde levd en forbigående livsstil og ble tiltrukket av friheten og mobiliteten til hobo-tilværelsen.

Livet som hobo var ofte vanskelig og farlig. Hobos møtte den konstante risikoen for ulykker mens de kjørte på tog, eksponering for elementene og trusselen om sult eller vold. Imidlertid utviklet de også sterke bånd med andre hoboer og stolte ofte på hverandre for mat, husly og kameratskap.

Kulturen og opplevelsene til hoboer har blitt dokumentert i litteratur, musikk og film, som verkene til Jack London, Woody Guthrie og Frank Capra. Disse representasjonene gir innsikt i livene og kampene til disse personene og gir et innblikk i et unikt kapittel av amerikansk historie.