Arbeidsspenningsmetoden er en tradisjonell metode for konstruksjonsdesign som tar sikte på å sikre at spenningene indusert i konstruksjonen under
den verste troverdige kombinasjonen av laster ikke overstiger de tillatte arbeidsbelastningene som er tildelt for de involverte materialene. I denne tilnærmingen er designet basert på konseptet om å sikre den strukturelle integriteten ved å gi tilstrekkelig styrke til å motstå de forventede belastningene uten å overskride en forhåndsdefinert grense for spenning. Arbeidsstressmetoden blir ofte referert til som Allowable Stress Design (ASD)-metoden . Her er hovedpunktene angående arbeidsstressmetoden:
1. Tillatte belastninger :
I denne metoden har hvert konstruksjonsmateriale en spesifisert tillatt spenning, som er en brøkdel (vanligvis mellom 33 % til 66 %) av dets endelige styrke. Disse tillatte spenningene er etablert basert på empirisk testing og sikkerhetsfaktorer som tar hensyn til usikkerheter og potensielle variasjoner i materialegenskaper og belastningsforhold.
2. Designfilosofi :
Designfilosofien til arbeidsspenningsmetoden innebærer å verifisere at spenningene i konstruksjonen under enhver lastkombinasjon forblir under tilsvarende tillatte spenninger for materialene som brukes. Dette sikrer at konstruksjonen har tilstrekkelig styrke til å motstå de forventede driftsbelastningene og gir en sikkerhetsmargin mot svikt.
3. Last inn kombinasjoner :
Designet må ta hensyn til ulike lastkombinasjoner som kan være kritiske for strukturell sikkerhet, slik som dødlast (permanent vekt), levende last (variable laster som belegg og utstyr), vindlaster, seismiske krefter, temperaturvariasjoner og andre tilfeldige laster. Hver lastkombinasjon multipliseres med en respektive lastfaktor for å ta hensyn til usikkerheter og mulige ekstreme forhold.
4. Designprosess :
a) Bestem dimensjonerende laster for ulike lastkombinasjoner.
b) Beregn spenningene indusert i konstruksjonen for hver lastkombinasjon.
c) Sammenlign de beregnede spenningene med de tillatte spenningene for de respektive materialene.
d) Dersom de beregnede spenningene er mindre enn eller lik de tillatte spenningene, anses utformingen tilfredsstillende. Hvis ikke, må den konstruksjonsmessige utformingen revideres eller forsterkes.
5. Fordeler :
a) Enkelhet:Arbeidsstressmetoden er relativt enkel å forstå og anvende, noe som gjør den egnet for enkle strukturer og rutinemessige designoppgaver.
b) Etablert praksis:Det er en veletablert metode støttet av historisk empirisk kunnskap, noe som gjør den kjent og allment akseptert i ingeniørmiljøet.
6. Ulemper :
a) Konservatisme:Arbeidsbelastningsmetoden kan betraktes som konservativ da den bruker betydelige sikkerhetsfaktorer, som kan føre til overdesign og ineffektiv materialbruk.
b) Mangel på forfining:Den tar ikke hensyn til den faktiske oppførselen til strukturen utenfor det elastiske området, noe som kan være relevant i visse komplekse strukturelle applikasjoner.
c) Kompleksitet for komplekse strukturer:Arbeidsspenningsmetoden blir mer utfordrende å bruke i komplekse eller ubestemte strukturer, og krever omfattende beregninger og manuelle iterasjoner for å tilfredsstille flere spenningsbegrensninger.
Oppsummert er arbeidsspenningsmetoden en tradisjonell designtilnærming som sikrer at spenninger forblir under forhåndsdefinerte grenser, og gir en sikkerhetsmargin mot strukturell feil. Selv om det er enkelt og bredt forstått, kan det være konservativt i visse situasjoner og mindre effektivt sammenlignet med mer avanserte metoder som grensetilstandsdesignmetoden, som ofte brukes i moderne konstruksjonspraksis.