1. (adjektiv) knyttet til eller betegner den dominerende tonehøyden eller tonearten til en musikalsk komposisjon.
Eksempel:"Hvert kapittel avsluttes ettertrykkelig med en tonisk akkord, som forsterker følelsen av oppløsning."
2. (substantiv) Et styrkende stoff, for eksempel en medisin, som styrker eller gjenoppretter styrke.
Eksempel:"Legen foreskrev en tonic for å hjelpe pasienten med å komme seg etter operasjonen."
3. (substantiv) En forfriskende drink, vanligvis kullsyreholdig og som inneholder koffein.
Eksempel:"Jeg bestilte en tonic vann med en skive sitron."
4. (adjektiv) knyttet til tonen i en muskel, spesielt tilstanden til normal spenning eller sammentrekning.
Eksempel:"Terapeuten jobbet med å styrke styrkende muskler i pasientens rygg."
5. (substantiv) En talelyd som produseres med stemmebåndene vibrerende regelmessig, for eksempel en vokallyd.
Eksempel:"I lingvistikk er en tonisk stavelse en som bærer hovedtrykket i et ord."
6. (adjektiv) Relatert til eller betegner den første aksent eller stress i et ord eller en setning.
Eksempel:"På visse språk faller tonisk stress på den første stavelsen i hvert ord."
Konteksten som begrepet "tonic" brukes i vil bestemme dens spesifikke betydning.