1. Hormonelle endringer
- Økt kortisol: Som svar på oppfattet sult, frigjør binyrene stresshormonet kortisol. Kortisol hjelper til med å mobilisere energilagrene ved å stimulere nedbrytningen av karbohydrater, proteiner og fett. Den undertrykker også ikke-essensielle funksjoner, som vekst og reproduksjon, for å avlede ressurser til essensielle prosesser.
- Redusert insulin: Insulin er et hormon som hjelper cellene med å absorbere glukose fra blodet for energi. I perioder med oppfattet sult, reduseres insulinnivået for å redusere opptaket av glukose i cellene. Dette gjør at kroppen kan spare glukose for vitale organer, som hjernen og hjertet, og fremme bruken av alternative drivstoffkilder, som lagret fett.
- Økt glukagon: Glukagon er et hormon som stimulerer leveren til å produsere glukose fra lagret glykogen. Under oppfattet sult øker glukagonnivåene for å støtte glukoseproduksjonen og opprettholde blodsukkernivået innenfor et normalt område.
2. Metabolske tilpasninger
- Økt lipolyse: Lipolyse er prosessen med å bryte ned triglyserider (lagret fett) til glyserol og fettsyrer. Når kroppen oppfatter mangel på energi, øker det lipolysen for å frigjøre fettsyrer i blodet. Disse fettsyrene kan brukes som en alternativ drivstoffkilde av celler i hele kroppen.
- Ketose: Hvis oppfattet sult vedvarer, kan kroppen gå inn i en tilstand av ketose. Under ketose omdanner leveren fettsyrer til ketonlegemer, som kan brukes som energikilde av hjernen og annet vev. Ketose kan føre til endringer i humør, appetitt og energinivåer.
- Redusert stoffskiftehastighet: For å spare energi kan kroppen senke stoffskiftet ved å bremse ikke-essensielle prosesser. Dette kan resultere i en reduksjon i kroppstemperatur, hjertefrekvens og pustefrekvens.
- Proteinkatabolisme: I ekstreme tilfeller av sult kan kroppen bryte ned muskelvev for å frigjøre aminosyrer for energi. Denne prosessen, kjent som proteinkatabolisme, kan føre til muskeltap og svakhet.
Samlet sett involverer kroppens respons på opplevd sult en koordinert serie av hormonelle og metabolske tilpasninger som bidrar til å opprettholde viktige funksjoner, spare energi og bevare vitale vev. Disse tilpasningene er avgjørende for å overleve i perioder med begrenset mattilgjengelighet eller økt energibehov, men de kan også ha negative effekter på den generelle helsen hvis de er langvarige eller ekstreme.