Sorg – en uforutsigbar prosess
Sorg etter tap av en kjær person – uansett om plutselig eller forventet – kan vare fra uker til år. Prosessen er uforutsigbar. Selv om det ikke finnes et fast sett med faser, finnes det gjentakende, ofte overlappende atferdsmønstre. Det er avgjørende å komme seg gjennom disse for å bearbeide tapet og finne fremover.
Vanlige faser (ikke lineære)
1. Fornæktelse
- Ofte første fase. Mennesket føler seg benummet og isolert.
- Vanskelig å tro at tapet er virkelig – man trøster seg med at det ikke er sant.
- Kan føles benummet/sjokkert heller enn sorg, spesielt ved plutselig, uventet død.
- Vanlig: unngår andre, føler seg distraherte.
2. Sinne
- Ofte blant de første fasene. Sinne mot personer, grupper, samfunnet – eller seg selv for å ikke ha forhindret tapet (selv om umulig).
- Kanaliseres ut mot omgivelser eller gjennom vanlige vaner.
3. Forhandling
- Etter fornæktelse og sinne: teoretiske avtaler med Gud/verden for å angre tapet.
- Søker skyldige – kan vende skylden innad.
- Ved tap av forhold til levende person: forhandler med den personen (f.eks. lover å endre seg) for å få dem tilbake.
4. Depresjon
- Mest vanlig fase. Dyp håpløshet ved å innse at tapet ikke kan stoppes.
- Intens sorg uttrykkes på bekannte måter: gråt, irrasjonabilitet, angst, total tilbaketrekking.
5. Akseptanse
- Siste fase – etter at man har gått gjennom de første fasene minst en gang.
- Aksepterer ny realitet uten den tapte personen. Har funnet måter å mestre på.
- Ikke at man ikke lenger er trist – men sorgen er ikke lenger overveldende. Man kan bevage seg videre.
Viktig å huske
- Fasene er ikke lineære – man kan bevege seg frem og tilbake.
- Tidsperspektivet er individuelt.
- Profesjonell hjelp er verdifull ved fastsittende eller komplisert sorg.