Sorg er en naturlig reaksjon på tap av kjæreste, forhold, eller brå livsendring. Uønsket, men uunngåelig for alle. Ved intensiv sorg kan man miste livslyst, utvikle depresjon og selvmordstendenser. Sorgestøtte er en viktig del av rehabilitering og heling. Psykologer, psykiatere, trenede frivillige eller rådgivere kan følge sorgestøtets prinsipper og hjelpe folk i nød.
Frivillig/arbeider må skisserere alle tilgjengelige støttemidler. Må gi følelse av trygghet og innspire tillit. Trygt, innbydende, konsistent møtested uten forstyrrelser. Klare grenser for hva sorgestøtte innebærer og vilkår for henvisning til spesialist.
Første steg: akseptere sorgen sorgende føler. Viktig å akseptere sorg som uunngåelig del av livet. Understreke at sorg er en prosess alle mennesker går gjennom i ulike livsfaser.
Sorgende kan prøve å unngå å uttrykke sorg, gjøre som om den ikke finnes. Undertrykte følelser → fysiske/emosjonelle problemer senere. Rådgiver må oppmuntre til uttrykk gjennom tale, skriving, kreativt uttrykk. Tålmodighet og forståelse under kommunikasjon.
Utforsk følelser som driver sorgen. Skyld, sinne, sjokk kan ligge skjult. Diskutér forholdet til den avdøde – kan avdekke aspekter som hindrer fremdrift.
Religiøse overbevisninger er viktige i sorgarbeid. Rådgiver må strebe etter å forstå sorgendes syn på spiritualitet og fremme positiv dialog.
Rådgiver må aktivt jobbe for at sorgenden tar opp normal sosial aktivitet. Sosial isolasjon forsterker depresjon og sorg.
Informasjon mellom rådgiver og person i nød = strengt konfidensiell. Ingen detaljer videreformidles medmindre krav fra overordnet/spesialist.
Ingen rådgiver skal vise fordommer/bias basert på rase, religion, kjønn, seksuell orientering, samfunnsstilling.
Hvis rådgiver ikke kan hjelpe: gi henvisning til spesialist med mer ekspertise.