Konseptet psykisk lidelse har utviklet seg over århundrene, med innspill og klassifiseringer fra en rekke ulike fagfelt. Fordi depresjon og lignende tilstander var vanskelige å klassifisere, ble de ofte samlet i én enkelt kategori. Gjennom denne utviklingsprosessen spilte religion, kultur, politikk og vitenskap betydelige roller i å forme vår forståelse av depresjon.
I antikke sivilisasjoner ble fenomener som ikke kunne forklares med sansene ansett som resultat av overnaturlige krefter. Personer som viste uvanlig atferd eller stemningstilstander ble trodd å være besatt av demoner. Denne religiøse orienteringen holdt seg gjennom tidspunktet før Kristus og i flere århundre deretter. Fra ca. 460 f.Kr. til 43 f.Kr. mente filosofer som Hippokrates, Platon, Aristoteles og Cicero at legemlige lidelser forårsaket depresjon. Men mange fortsatt å tro på det mystiske rikes innflytelse.
Fra 30 til 90 e.Kr. var filosofen Arateus den første til å forklare psykiske lidelser som resultat av en holistisk ubalanse i kropp og sinn. Arateus var også den første til å antyde eksistensen av personligheter og stemningstilstander. Ved den fjerde århundre e.Kr. hadde kristendommen etablert seg som en maktfaktor i det romerske rike. Med det kom gjenoppstandelsen av troen på det overnaturlige som årsak til forekomsten av psykisk sykdom i samfunnet. Denne tenkemåten fortsatte inn i middelalderen.
Ved 17. århundre hadde samfunnsholdningene blitt mer sofistikerte og åpne. I denne tiden, kjent som rasjonalismens og observasjonens era, skrev filosofen Robert Burton boken «Anatomy of Melancholy». Melankoli var termen som brukes til å beskrive depresjon. Burton undersøkte psykiske lidelser i detalj, og knytte fattigdom, isolasjon og frykt som bidragende faktorer til fremveksten av depresjon.
Etterhvert som oppdagelser innen vitenskap og medisin økte, begynte forskere å se nærmere på psykisk sykdom i forhold til hvilken rolle kroppen spilte. Ved 19. århundre var forskeren Wilhelm Griesinger en av de første til å se depresjon som forårsaket av en sykdom i hjernen. Griesinger så nevropatologi og psykiatri som ett og det samme, og la dermed grunnlaget for Sigmund Freuds psykoanalytiske tilnærming.
Psykoanalysens ankomst markerte starten på hvordan depresjon blir sett på og behandlet i dag. Freuds teori, basert på prinsipper fra nevrofysiologi og psykologi, dukket opp på begynnelsen av 20. århundre og varte godt inn i 1970-årene. Freud var den første til å behandle pasienten som et individ og brukte en motivasjonsbasert tilnærming, kalt psykoterapi, for å behandle sine pasienter. I dag studeres biokemiske og genetiske faktorer nærmere, og psykoterapi og medikamenter er de mest brukte behandlingsmetodene.
Depresjon
Bivirkninger av antidepressiva: Hva du bør forvente og håndtere
Velge riktig terapi: En guide til evidensbaserte tilnærminger
Forstå kliniske psykologer og depresjonsbehandling
Forståelse og behandling av depresjon: Effektive strategier og selvpleie
Bivirkninger av antidepressiva: Typer, interaksjoner og hva du bør vite