Diabetes mellitus er en sykdom i bukspyttkjertelen. Type 2 diabetes er en av tre hovedtyper. Opprinnelig kalt voksendiabetes, omdøpt da man oppdaget at den også kan forekomme hos barn.
Bukspyttkjertelen utskiller insulin, et hormon som regulerer glukose (enkeltsukker) i blodet, ved å fungere som et transportmiddel for å levere glukose til cellene slik at de kan bruke det til energi eller lagring.
Ved type 2 diabetes kan bukspyttkjertelen ikke produsere nok insulin, eller cellene kan være resistente mot insulinets virkning. Dette defekten fører til anormalt høye sukkernivåer i blodet. Diabetes diagnostiseres når fastende blodsukker er over 125 mg/dL.
Mange symptomer forutgår type 2 diabetes, med overmat tørst og vannlating som mest vanlige. Vekttap følger ofte denne syklusen, da overskydende sukkerkalorier utskjernes gjennom urin. Andre symptomer: tynnt syn, søvnighet, kvalme, kribbel i føttene, inkoncentrasjon.
Overvekt fra dårlige spisevaner og manglende motion er kanskje største risikofaktor for type 2 diabetes. Arv kan også spille inn, innenfor visse etniske/kulturelle grupper og familier. Type 2 diabetes kan resultere i skade på nesten hvert organ. Verste konsekvenser: blindhet, neuropati med amputation, hjerte-/nyresykdom, hjerneslag.
Behandling inkluderer insulinsterapi, lavt karbohydrat kosthold og motion, samt medisin fra legen for å regulere blodtrykk, kolesterol og nyrefunksjon. Siden det er kronisk, må det overvåkes livslang.
Diabetes er en uhelbredelig, kronisk sykdom med forherligende effekter hvis ikke kontrollert. Sunn kroppsvekt, næringsrik høyt-fiber kosthold og jevnlig motion kan holde sykdommens effekter i sjekk.
Diabetes
Naturlige tilnærminger for diabetesbehandling: Vitaminer og livsstil
Kalibrer din LifeScan One Touch Ultra: En omfattende guide
Diabetes-kommunikasjon: Beskytt deg selv og hold deg trygg