Hyperglykemi er et anormalt høyt nivå av glukose i blodet, og oppstår når kroppen har for lite insulin eller ikke kan bruke insulinet riktig. Det skyldes vanligvis diabetes mellitus pga. lavt insulin, men andre mulige årsaker inkluderer bulimi nervosa og visse medisiner.
Tidlige symptomer: ekstrem tørst og hyppig vannlating. Hvis pasienten allerede er diagnostisert diabeticer, spør om siste insulin-sprøyt. Sjekk for medisinklasser som øker risiko for hyperglykemi: visse antipsykotika, beta-blokkere, kortikosteroider, L-asparaginase, niacin, pentamidin, proteashemmere, tiazid-diuretika.
Disse er av større bekymring: tynet syn, tørr munn/kløe huder, tretthet, impotens, dårlig sårheling, gjentatte infeksjoner, vekttap.
Magesmerter, pustevansker, uvanlig søvnighet, bevegelsesmangel, kvalme, raskt hjerterytme, oppkast.
Test serumglukose etter 8 timers fasting for å finne fastende glukosenivå. Fastende hyperglykemi: > 7,2 mmol/L (130 mg/dl). Etter-måltid hyperglykemi: serumglukose som konsekvent er > 10 mmol/L (180 mg/dl) etter måltid.
Utfør glykosylert hemoglobin A1c-test for å sjekke kronisk hyperglykemi. Denne testen identifiserer plasma-glukosenivået over lengre tid.
Akutt hyperglykemi (DHS/HHS): Blodglukose > 33 mmol/L (600 mg/dl), serumosmolalitet > 320 mOsm/kg, ingen/lav ketose, bevissthetsforvirring. Behandling: væskeerstattning (0,9% NaCl), insulininfusjon (lav dose), elektrolyttkorrigering, underliggende årsak (infeksjon, infarkt, medisiner). DKA (diabetisk ketoacidose): hyperglykemi + ketose + acidose (pH < 7,3, bikarbonat < 15 mmol/L) – separat behandlingsprotokoll.
Diabetes
Accu-Chek glucometer: Bruksanvisning for nøyaktig måling
Forstå diabetes insipidus: Blodprøver og diagnose
Diabetes og hjertehelse: Koststrategier for et sterkere deg
Forstå diabetes: Årsaker, risikofaktorer og håndtering
Diabetisk sjokk (alvorlig hypoglykemi): Årsaker, gjenkjenning og nødbehandling