Mennesker og hunder deler en grunnleggende pattedyr-fordøvelsesblåkopi, men skiller seg vesentlig i anatomi, fysiologi og kosttilpasning.
| Organ | Menneske | Hund | Vesentlige forskjeller |
|---|---|---|---|
| Munn | 32 tenner (innbittsskjegg, kynnetenner, fortennere, kvernetenner); altetende | 42 tenner (store kynnetenner, carnassials P4/m1); kjøtteter-tilpasning | Hundetenn designet for å skjære kjøtt, knuse bein |
| Spytt | Amylase (stivelsefordøvelse) riklig | Minimal amylase; lysozym (antibakteriell) | Hunder starter ikke karbohydratfordøvelse i munnen |
| Svelg | Muskulær rør, peristaltikk | Lignende; raskere transit | Hunder utsatt for megaesofagus (genetisk) |
| Mage | Enkel, J-formet; pH 1.5–3.5; kapasitet ~1.5 L | Enkel, mer elastisk; pH 1–2 (mer syre); kapasitet ~2–4 L (stor rase) | Hundemage håndterer bein, store måltider, patogener bedre |
| Tynt tarm | ~6–7 m; villa, microvilla; hovedabsorpsjonssted | ~2.5–4 m (kortere relativt til kropp); lignende histologi | Kortere transittid hos hunder (~6–8t vs 24–48t) |
| Tykk tarm | ~1.5 m; haustra, fremtredende mikrobiom | Kortere, enklere; mindre fermentasjonsevne | Mennesker er mer avhengige av tarmfermentasjon |
| Tilgangsorganer | Lever, pankreas, galdeblære | Lever, pankreas, ingen galdeblære (galle drypper kontinuerlig) | Hundegalleflyt konstant; menneske lagrer/konsentrerer |
Selv om anatomi er lignende, speiler fordøvelsesfysiologien evolutive kostnisjer. Anta aldri at menneskematl eller medikamenter er trygge for hunder.