Helse og Sykdom
1. Distensjon i magen: Strekkingen av mageveggen utløser frigjøring av hormoner som gastrin, som stimulerer magesekresjoner og øker tonus i den pyloriske sphincteren. Dette forhindrer for tidlig tømming av mageinnhold i tynntarmen.
2. Forsuring av mageinnhold: Tilstedeværelsen av saltsyre i magen bidrar til å bryte ned matpartikler og skape et surt miljø. Denne surheten stimulerer frigjøringen av gastrin og hemmer frigjøringen av kolecystokinin (CCK), et hormon som fremmer sammentrekning av galleblæren og avslapping av pylorus-sfinkteren.
3. Nevrale reflekser: Vagusnerven spiller en avgjørende rolle i å regulere hastigheten på gastrisk tømming. Når magen er utspilt eller innholdet blir surt, sender vagusnerven signaler til hjernen, som igjen stimulerer frigjøringen av gastrisk hemmende peptid (GIP). GIP hemmer gastrisk motilitet og bremser magetømmingen.
4. Hormonell regulering: Hormonet gastrin, som nevnt ovenfor, stimulerer magesekresjoner og øker tonus i pylorus sphincter. CCK, frigjort som svar på tilstedeværelsen av fett og proteiner i tynntarmen, hemmer også magetømming. Sekretin, et annet hormon som produseres av tynntarmen, hemmer ytterligere magetømming og stimulerer utskillelsen av bukspyttkjertelsaft.
5. Motilin: Motilin er et hormon som regulerer de sykliske sammentrekningene i magen og tynntarmen. Det fremmer tømming av mage ved å øke frekvensen og amplituden av magekontraksjoner.
Disse faktorene fungerer sammen for å sikre at overføringen av mageinnhold til tynntarmen er synkronisert med fordøyelsesprosessene som skjer i tynntarmen og at riktig pH og næringssammensetning opprettholdes for optimal absorpsjon.