1. Fordøyelse: Tynntarmen mottar delvis fordøyd mat fra magen i en halvflytende form kjent som chyme. Ulike fordøyelsesenzymer, inkludert de som produseres av bukspyttkjertelen og selve tynntarmen, jobber for ytterligere å bryte ned karbohydrater, proteiner og fett i chymen.
2. Absorpsjon: Den indre slimhinnen i tynntarmen er dekket av små fingerlignende fremspring kalt villi, som øker overflaten for absorpsjon. Hver villus inneholder mange mikrovilli, som ytterligere forbedrer absorpsjonsevnen. Næringsstoffer, inkludert enkle sukkerarter, aminosyrer og fettsyrer, absorberes gjennom disse villi og mikrovilli i blodet.
- Karbohydrater: Karbohydrater brytes ned til enkle sukkerarter, først og fremst glukose, som deretter absorberes i blodet.
- Proteiner: Proteiner brytes ned til aminosyrer, som tas opp i blodet.
- Fett: Fett brytes ned til fettsyrer, som tas opp i lymfesystemet og til slutt kommer inn i blodet.
3. Absorpsjon av vann og elektrolytt: Når chymen beveger seg gjennom tynntarmen, absorberes vann og elektrolytter (som natrium, kalium og klorid), noe som bidrar til kroppens hydrering og elektrolyttbalanse.
4. Mikrobiell aktivitet: Tynntarmen er vert for et mangfoldig samfunn av mikroorganismer, inkludert bakterier og sopp. Disse mikroorganismene spiller en viktig rolle i fordøyelsen av visse næringsstoffer, for eksempel å bryte ned kostfiber og produsere vitaminer (som vitamin K og noen B-vitaminer).
5. Peristaltikk: Tynntarmen gjennomgår rytmiske sammentrekninger kjent som peristaltikk. Disse sammentrekningene hjelper til med å blande og drive chymen langs tynntarmen, noe som letter fordøyelsen og absorpsjonen.
Totalt sett er tynntarmen ansvarlig for det meste av næringsopptaket fra maten vi spiser, noe som sikrer at kroppen mottar essensielle næringsstoffer for vekst, energiproduksjon og ulike kroppsfunksjoner. Når næringsstoffene er absorbert, flyttes det gjenværende ufordøyde materialet til tykktarmen (tykktarmen) for videre bearbeiding.