1. Biceps Brachii (overarmer):
- Under trekkfasen, når armene strekker seg fremover for å fange vann, trekker biceps seg sammen for å bøye albuene og føre hendene mot brystet.
2. Triceps Brachii (overarmer):
- Under dyttefasen, når hendene dine skyver bakover mot vannet, trekker triceps seg sammen for å strekke ut albuene og rette ut armene, og drive deg fremover.
3. Pectoralis Major (bryst):
- Brystmusklene hjelper til med å trekke armene innover under trekkfasen, og hjelper til med kraftgenerering for fremdrift.
4. Latissmus Dorsi (bak):
- Latmusklene spiller en avgjørende rolle i trekkfasen ved å hjelpe til med å trekke armene bakover og gi hovedtrekkkraften som driver deg fremover.
5. Quadriceps (forside lår):
– Quadriceps-musklene er involvert i det kraftige flagresparket. De trekker seg sammen for å rette bena, og gir fremdrift og balanse i vannet.
6. Hamstrings (bakside lår):
- Hamstrings hjelper quadriceps i flagre-sparket ved å bøye knærne, og sørge for at bena beveger seg på en koordinert måte.
7. Glutealmuskler (rumpemuskler):
- Setemusklene er essensielle for å sette i gang sparkebevegelsen. De trekker seg sammen for å forlenge hoftene, noe som gir et sterkt og effektivt flagrende spark.
8. Erector Spinae (rygg):
- Ryggmusklene gir støtte og stabilitet til ryggraden din, og bidrar til å opprettholde riktig kroppsposisjon i vannet.
9. Serratus Anterior (ribbein):
- Serratus anterior-musklene bistår med skulderleddbevegelse under armrotasjon.
10. Kjernemuskler (mage og rygg):
– Kjernemuskulaturen fungerer som en stabiliserende kraft. Sterke kjernemuskler bidrar til å opprettholde kroppsjustering og rotasjon under frisvømming.
Freestylesvømming er en dynamisk og effektiv helkroppstrening som forbedrer kardiovaskulær helse, muskelstyrke og koordinasjon. Å engasjere alle disse muskelgruppene forbedrer ikke bare svømmeteknikken din, men bidrar også til generell kondisjon og styrke.
Muscle Strain