Energien som frigjøres under muskelsammentrekning kommer fra hydrolysen av ATP (adenosintrifosfat), den universelle energivalutaen til cellene. Når ATP brytes ned, frigjør det energi som kan brukes til å drive ulike cellulære prosesser, inkludert muskelkontraksjon.
Prosessen med muskelkontraksjon involverer glidning av tynne aktinfilamenter over tykke myosinfilamenter i muskelfibrene. ATP-hydrolyse gir energien til denne glidende bevegelsen. Imidlertid brukes ikke all energien som frigjøres under ATP-hydrolyse effektivt for sammentrekning. Noe av energien går tapt som varme på grunn av friksjon og annen ineffektivitet i prosessen.
I tillegg forbrukes en betydelig mengde energi av muskelen for å opprettholde hviletonen og motvirke de elastiske kreftene til muskelfibrene. Dette energiforbruket bidrar også til den generelle ineffektiviteten til muskelkontraksjon.
Til tross for den relativt lave effektiviteten til muskelkontraksjon, er det fortsatt en bemerkelsesverdig bragd innen menneskelig fysiologi. Musklenes evne til å omdanne kjemisk energi til mekanisk energi gjør at vi kan utføre et bredt spekter av bevegelser og aktiviteter som er avgjørende for overlevelse og dagligliv.