Helse og Sykdom
1. Tap av sysselsetting :
– Kvinner ble uforholdsmessig rammet av tap av jobb under depresjonen. Mange bransjer som sysselsatte et stort antall kvinner, som tekstil- og klesproduksjon, opplevde alvorlige nedgangstider, noe som resulterte i omfattende permitteringer.
2. Diskriminering i arbeidsstyrken:
– Selv når det var ledige jobber, møtte kvinner ofte diskriminering og lavere lønn sammenlignet med menn. De fikk ofte mindre betalt for det samme arbeidet og var ofte de første som ble permittert under økonomiske nedgangstider.
3. Dobbel byrde:
– Mange kvinner som mistet jobben eller hadde redusert inntekt, måtte fortsatt klare husholdningsansvar og ta seg av familiene sine. Denne doble byrden med ulønnet arbeid og søken etter arbeid bidro til stresset og presset kvinner opplevde.
4. Begrenset tilgang til sosial støtte :
– Sosiale velferdsprogrammer og sikkerhetsnett var begrenset under depresjonen, og etterlot mange kvinner uten tilstrekkelig økonomisk støtte. Kvinner, spesielt de uten mannlige forsørgere, hadde ofte problemer med å få tilgang til dagpenger, hjelpeprogrammer og andre former for bistand.
5. Stigma av arbeidsledighet:
– Arbeidsledigheten bar et betydelig stigma, spesielt for kvinner. Forventningen om at kvinner skulle ha hovedansvaret for huslige plikter skapte en følelse av skam og utilstrekkelighet blant de som ikke klarte å finne arbeid.
6. Mental og emosjonell helsepåvirkning :
– Stresset og presset under depresjonen tok en toll på kvinners mentale og følelsesmessige helse. Mange opplevde angst, depresjon og andre psykiske plager på grunn av tidens økonomiske vanskeligheter og usikkerhet.
7. Økt vold i hjemmet:
– Økonomisk nød og arbeidsledighet førte ofte til økte spenninger i familiene, noe som bidro til høyere forekomst av vold i hjemmet. Kvinner var spesielt utsatt for overgrep i denne perioden.
8. Mangel på representasjon i politikkutforming :
- Kvinner ble i stor grad ekskludert fra politikkutformingsprosesser og beslutningsorganer, noe som begrenset deres evne til å påvirke politikk som kunne møte deres spesifikke behov og utfordringer under depresjonen.
9. Begrenset mobilitet :
– Kvinners mobilitet ble ofte begrenset av samfunnsmessige forventninger og kulturelle normer. Mange kvinner ble forventet å forbli i lokalsamfunnet og ta vare på familiene sine, og begrense deres muligheter til å søke arbeid eller utforske andre alternativer utenfor deres umiddelbare omgivelser.
10. Balansering av familieansvar :
- Kvinner som klarte å beholde jobben eller finne arbeid, måtte ofte balansere arbeidsoppgavene sine med husarbeid, barnepass og omsorg for eldre familiemedlemmer. Denne balansegangen økte deres samlede arbeidsbelastning og mentale belastning.