Økt forekomst av stemningslidelser: Personer med ACM har vist seg å ha en høyere forekomst av stemningslidelser, inkludert depresjon og angst, sammenlignet med befolkningen generelt. Studier har rapportert varierende grad av stemningslidelser blant personer med ACM, fra 20 % til 60 %.
Tilknytning til spesifikke ACM-typer: Visse typer ACM, som Chiari type I misdannelse, har vært sterkere assosiert med humørforstyrrelser sammenlignet med andre typer. Chiari type I misdannelse er preget av nedadgående forskyvning av cerebellare mandlene inn i spinalkanalen.
Foreslåtte mekanismer: De nøyaktige mekanismene som knytter ACM til humørsvingninger er ennå ikke fullt ut forstått, men flere hypoteser har blitt foreslått:
- Hjernestammekomprimering: ACM kan føre til kompresjon av hjernestammen, noe som kan påvirke funksjonen til nevrotransmittersystemer som er involvert i humørregulering, slik som de serotonerge og dopaminerge systemene.
- Cerebrospinalvæske (CSF) strømningsavbrudd: ACM kan forstyrre den normale flyten av CSF, noe som kan ha innvirkning på hjernestrukturer og funksjoner relatert til humørregulering.
- Strukturelle abnormiteter: Strukturelle abnormiteter i hjernen assosiert med ACM, som endringer i lillehjernen og hjernestammen, kan bidra til humørforstyrrelser.
- Genetiske faktorer: Det kan være en genetisk komponent til både ACM og stemningslidelser, noe som tyder på en delt genetisk sårbarhet.
Det er viktig å merke seg at ikke alle med ACM vil oppleve humørsvingninger eller stemningslidelser. Forholdet mellom ACM og humørforstyrrelser er komplekst og krever ytterligere forskning for å fullt ut forstå de underliggende mekanismene og individuelle variasjoner. Hvis du har ACM og opplever humørrelaterte symptomer, er det viktig å diskutere dem med helsepersonell for riktig evaluering og behandling.