1. Tyngekraftens effekt på blodtrykket: Når du ligger eller sitter, er hjertet ditt plassert på samme nivå som hjernen. Dette betyr at tyngdekraften ikke har noen betydelig innvirkning på blodstrømmen til hjernen, og blodtrykket holder seg relativt stabilt.
2. Stå opp: Når du står opp, trekker tyngdekraften blodet nedover mot nedre ekstremiteter. Dette fører til en reduksjon i blodvolum og trykk i den øvre delen av kroppen, inkludert hjernen.
3. Carotis sinus-respons: Halspulsårene, som ligger på hver side av halsen, inneholder spesielle reseptorer som kalles carotis bihuler som registrerer endringer i blodtrykket. Når blodtrykket faller, sender disse reseptorene signaler til hjernen.
4. Baroreflex-svar: Hjernen mottar signalene fra carotis-bihulene og reagerer ved å aktivere barorefleksresponsen. Denne refleksen øker hjertefrekvensen og trekker sammen blodårene i et forsøk på å øke blodtrykket.
5. Midlertidig mismatch: Det tar noen sekunder før baroreflex-responsen slår helt inn og kompenserer for blodtrykksfallet. I løpet av denne korte perioden kan hjernen motta en utilstrekkelig mengde blod, noe som kan føre til svimmelhet eller svimmelhet.
6. Risikofaktorer: Visse faktorer kan øke risikoen for å oppleve svimmelhet når du reiser deg, inkludert dehydrering, visse medisiner (som diuretika eller blodtrykksmedisiner), hjertesykdommer, diabetes og forstyrrelser i det autonome nervesystemet.
7. Vanlig tilpasning: Over tid tilpasser de fleste seg til endringene i blodtrykket forbundet med å stå opp, og svimmelhet har en tendens til å avta eller forsvinne helt. Noen mennesker kan imidlertid oppleve kroniske symptomer, i så fall er det viktig å konsultere en helsepersonell.
Oppsummert, for raskt å stå opp fører til et midlertidig fall i blodtrykket og blodstrømmen til hjernen, noe som resulterer i svimmelhet. Dette er et vanlig fenomen, men de som opplever hyppige eller alvorlige symptomer bør søke lege.