Dette sitatet antyder at de positive opplevelsene vi har i det nåværende øyeblikket til slutt kan fremkalle følelser av tristhet eller anger i fremtiden. Det innebærer at gleden vi får av visse situasjoner ofte er flyktig, og å reflektere over dem senere kan føre til en følelse av tap eller nostalgi. Denne følelsen fremhever den forbigående naturen til behagelige øyeblikk og den emosjonelle kompleksiteten til menneskelige opplevelser.