1. Alveolær ventilasjon: Alveolene er små luftsekker i lungene hvor gassutveksling finner sted. Under innånding kommer frisk luft inn i lungene og fyller alveolene. Denne friske luften inneholder en høyere konsentrasjon av oksygen sammenlignet med blodet i lungekapillærene som omgir alveolene.
2. Diffusjon av oksygen: Forskjellen i oksygenkonsentrasjon mellom alveolene og lungekapillærene skaper en konsentrasjonsgradient. Oksygenmolekyler diffunderer fra alveolene, hvor konsentrasjonen er høyere, inn i lungekapillærene, hvor konsentrasjonen er lavere. Denne prosessen er drevet av passiv diffusjon og skjer nedover konsentrasjonsgradienten.
3. Ventilasjon-perfusjonsmatching: Hos friske individer er det et nært samsvar mellom alveolær ventilasjon (tilførsel av frisk luft til alveolene) og pulmonal perfusjon (blodstrømmen gjennom lungekapillærene). Denne matchingen sikrer at det er tilstrekkelig tilførsel av oksygen til blodet i lungekapillærene.
Som et resultat av disse faktorene er PO2 i alveolene høyere enn i lungevenene. Det oksygenrike blodet fra lungekapillærene blir deretter transportert til hjertet og pumpet ut til resten av kroppen, hvor det leverer oksygen til vevene.