1. Sesquiterpenlaktoner: Disse forbindelsene er ansvarlige for mange av arnicas terapeutiske effekter. De har anti-inflammatoriske, smertestillende og antimikrobielle egenskaper. De viktigste sesquiterpenlaktonene i arnica inkluderer helenalin, dihydrohelenalin og arnicin.
2. Flavonoider: Disse forbindelsene er kjent for sine antioksidanter og anti-inflammatoriske egenskaper. De bidrar til å beskytte cellene mot skade og redusere betennelse. De primære flavonoidene i arnica inkluderer quercetin, luteolin og kaempferol.
3. Triterpener: Disse forbindelsene har anti-inflammatoriske og sårhelende egenskaper. De bidrar til å redusere hevelse og fremme vevsreparasjon. De primære triterpenene i arnica inkluderer arnidiol og faradiol.
4. Eteriske oljer: Arnica inneholder flere essensielle oljer, som tymol, borneol og cineole. Disse oljene har antimikrobielle, anti-inflammatoriske og smertestillende egenskaper.
5. Coumariner: Disse forbindelsene er kjent for sine antikoagulerende og anti-inflammatoriske egenskaper. De bidrar til å forbedre blodsirkulasjonen og redusere hevelse. De primære kumarinene i arnica inkluderer esculetin og umbelliferon.
6. Karotenoider: Disse forbindelsene er forløpere til vitamin A og har antioksidant- og anti-inflammatoriske egenskaper. De bidrar til å beskytte cellene mot skade og redusere betennelse. De viktigste karotenoidene i arnica inkluderer betakaroten og lutein.
Arnica inneholder også andre forbindelser, inkludert polysakkarider, tanniner og mineraler. Disse stoffene kan også bidra til plantens medisinske egenskaper.
Det er viktig å merke seg at arnica kun skal brukes til eksterne applikasjoner og bør ikke inntas. Intern bruk av arnica kan forårsake alvorlige bivirkninger, inkludert kvalme, oppkast, diaré og anfall.