1. Glukoselagring (glykogenese):Når blodsukkernivået stiger etter et måltid, tar leveren opp overflødig glukose og omdanner det til glykogen gjennom glykogeneseprosessen. Glykogen fungerer som en lagringsform for glukose i levercellene.
2. Glukosefrigjøring (glykogenolyse):Når blodsukkernivået synker, for eksempel mellom måltider eller under faste, bryter leveren ned lagret glykogen til glukose gjennom prosessen med glykogenolyse. Dette frigjør glukose i blodet for å øke blodsukkernivået.
3. Glukoneogenese:I tillegg til glykogenolyse, kan leveren også produsere glukose fra ikke-karbohydratkilder gjennom en prosess som kalles glukoneogenese. Dette skjer når kroppens glukoselagre er oppbrukt, for eksempel ved langvarig faste eller sult. Glukoneogenese innebærer omdannelse av aminosyrer, glyserol fra fett og laktat til glukose.
4. Insulin- og glukagonregulering:Leverens glukoselagrings- og frigjøringsprosesser reguleres av hormoner som insulin og glukagon. Insulin, produsert av bukspyttkjertelen som svar på høye blodsukkernivåer, fremmer opptak av glukose i leveren og lagring av glukose som glykogen. Glukagon, også produsert av bukspyttkjertelen, stimulerer nedbrytningen av glykogen og frigjøring av glukose til blodet når blodsukkernivået er lavt.
Gjennom disse mekanismene fungerer leveren som et glukosereservoar, og hjelper til med å opprettholde blodsukkernivået innenfor et relativt smalt område til tross for variasjoner i matinntak og energiforbruk. Dette er avgjørende for å gi en konstant tilførsel av glukose til hjernen og annet vev som hovedsakelig er avhengig av glukose for energi.