1. Karbohydrater og blodsukker: Karbohydrater er den primære energikilden for kroppen og har den største innvirkningen på blodsukkernivået. Inntak av store mengder raffinerte karbohydrater, som sukkerholdige drikker, hvitt brød og hvit ris, kan forårsake raske stigninger i blodsukkeret. Omvendt gir det å velge komplekse karbohydrater som fullkorn, belgfrukter, frukt og grønnsaker vedvarende energi og bidrar til å regulere blodsukkernivået.
2. Fiberinntak: Kostfiber er et viktig næringsstoff for generell helse, og det er spesielt viktig for personer med diabetes. Fiber bremser opptaket av karbohydrater, og forhindrer raske stigninger i blodsukkeret. Det hjelper også med vektkontroll og forbedrer insulinfølsomheten.
3. Sukker og søtningsmidler: Tilsatt sukker, som finnes i mange bearbeidede matvarer og drikkevarer, kan bidra til vektøkning og insulinresistens, og øke risikoen for diabetes. Selv om kunstige søtningsmidler er lave i kalorier, kan de fortsatt påvirke blodsukkerkontrollen og endre tarmmikrobiomet, og potensielt påvirke metabolsk helse.
4. Sunt fett: Inkludering av sunt fett, som umettet fett som finnes i olivenolje, nøtter, frø og avokado, kan bidra til å bremse opptaket av karbohydrater og forbedre insulinfølsomheten. Disse fettene bidrar også til den generelle hjertehelsen, noe som er viktig for personer med diabetes.
5. Proteininntak: Tilstrekkelig proteininntak er avgjørende for å bygge og reparere vev, samt regulere blodsukkernivået. Protein bidrar til å bremse fordøyelsen, noe som kan forhindre plutselige blodsukkertopper. Det anbefales å velge magre proteinkilder, som fisk, fjærfe uten skinn og plantebaserte proteiner.
6. Porsjonskontroll og måltidsfrekvens: Å spise regelmessige, balanserte måltider og snacks kan bidra til å opprettholde stabile blodsukkernivåer. Overspising eller inntak av store porsjoner kan føre til høyt blodsukkernivå.
7. Glykemisk indeks og glykemisk belastning: Den glykemiske indeksen (GI) måler hvor raskt en matvare øker blodsukkeret, mens den glykemiske belastningen (GL) tar hensyn til både GI og mengden karbohydrater i en porsjon. Å velge matvarer med lav GI og GL kan bidra til å kontrollere blodsukkernivået.
8. Mikronæringsstoffer: Visse vitaminer og mineraler, som krom, magnesium og vitamin D, spiller en rolle i insulinfunksjon og glukosemetabolisme. Et godt balansert kosthold som inkluderer en rekke næringsrike matvarer bidrar til å sikre tilstrekkelig inntak av disse mikronæringsstoffene.
9. Administrere vekt: Fedme og overvekt er betydelige risikofaktorer for type 2 diabetes. Å vedta et sunt kosthold og delta i regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å oppnå og opprettholde en sunn vekt, og redusere risikoen for diabetes.
10. Individuell tilnærming: Effekten av kosthold på diabetes kan variere mellom individer. Å jobbe med en helsepersonell eller registrert kostholdsekspert kan bidra til å utvikle en personlig spiseplan som tar hensyn til spesifikke helsebehov, preferanser og behandlingsmål.
Samlet sett kan et balansert kosthold rikt på hele matvarer, inkludert frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteiner og sunt fett, samtidig som det begrenser tilsatt sukker og raffinerte karbohydrater, bidra til å effektivt håndtere og forebygge diabetes.