Hva er forskjellen mellom perifere skjelettmuskelavslappende midler og sentralt virkende avslappende midler?

Perifere skjelettmuskelavslappende midler og sentralt virkende avslappende midler er to forskjellige klasser av medikamenter som brukes for å redusere muskelspasmer. De virker på forskjellige måter og har forskjellige bivirkninger.

Perifere skjelettmuskelavslappende midler

* Arbeid ved å blokkere overføringen av nerveimpulser til musklene

* Eksempler inkluderer:

* Dantrolene: hemmer frigjøringen av kalsium fra det sarkoplasmatiske retikulum, noe som forhindrer muskelkontraksjon

* Baclofen: hemmer frigjøringen av nevrotransmittere som eksiterer ryggmargsmotorneuronene, noe som reduserer muskelspasmer

* Tizanidin: aktiverer de alfa-2 adrenerge reseptorene i ryggmargen, som hemmer frigjøring av nevrotransmittere som eksiterer de motoriske nevronene

* Bivirkninger kan omfatte:

* Døsighet

* Svimmelhet

* Muskelsvakhet

* Kvalme

* Oppkast

* Diaré

* Forstoppelse

Sentralt virkende avslappende midler

* Arbeid ved å deprimere sentralnervesystemet, noe som reduserer aktiviteten til de motoriske nevronene

* Eksempler inkluderer:

* Benzodiazepiner: forsterke effekten av gamma-aminosmørsyre (GABA), som er en hemmende nevrotransmitter

* Barbiturater: demper aktiviteten til sentralnervesystemet ved å forsterke effekten av GABA

* Opioider: binder seg til opioidreseptorer i sentralnervesystemet, som hemmer frigjøringen av nevrotransmittere som eksiterer motorneuronene

* Bivirkninger kan omfatte:

* Døsighet

* Svimmelhet

* Forvirring

* Hukommelsessvekkelse

* Respirasjonsdepresjon

* Kvalme

* Oppkast

* Forstoppelse

* Avhengighet

Perifere skjelettmuskelavslappende midler tolereres generelt bedre enn sentralt virkende avslappende midler, men de kan også forårsake bivirkninger. Valget av hvilken type muskelavslappende middel som skal brukes vil avhenge av den underliggende tilstanden, alvorlighetsgraden av muskelspasmene og pasientens individuelle respons på medisinen.