Det er vanligvis en kombinasjon av grunner til depresjon hos barn. Det er normalt å være lei av og til; barn med depresjon har mer enn "regnydagen-blues". Forskning på barndomsdepresjon er mindre utvidet enn på voksne, men det finnes teorier.
Hvis barn har familiemedlemmer med stemningslidelser (stor depresjon, bipolar), er risikoen høyere enn uten genetisk predisponering. Det betyr ikke automatisk depresjon. Studier viser genetikk spiller rolle pga. kjemisk ubalanse (lavere nevrotransmittornivåer).
Barndom kan være vanskelig. Vanskelig å uttrykke følelser, mobbing, foreldre som kjemper hjemme. Barn med foreldre i skilsmisse, trauma, tap av nærmeste – høyere risiko pga. intense psykososiale stressorer. Genetisk predisponering + negative stressorer = økt risiko for depresjon.
Barn med alvorlige medisinske lidelser (diabetes) har høyere depresjonsrisiko. Årsak: mangler "normale" aktiviteter, utenforskap, hyppige legebesøk, jevnlig sykdom, mer fravær. Fravær → lavere karakterer → lav selvverdi.
Noen ser situasjoner negativt i stedet for å finne positive sider. Negative personer lider oftere av depresjon. Eksempel: barn som søker løsninger ved problemer i stedet for å gi opp, har lavere risiko. Depressive barn føler ofte håpløshet, ser ikke muligheter for bedring, kan ikke forestille seg fremtidig lykke/suksess.
Hvis du mistenker at barnet ditt lider av depresjon eller har mange risikofaktorer: søk råd fra lisensiert psykisk helseproff. Noen barn trenger bare korttidskognitiv atferdsterapi (KBT), andre langtidsterapi. Behandlingen avhenger av individet. Du kan også spørre skolens rådgiver om lærere har rapportert depressivsymptomer. Rådgiveren kan henvise til terapeuter spesialisert på depressive barn.
Depresjon
Bruke mantraer for depresjon: Veiledning til å finne ro
Forstå depresjon: Korte og langsiktige effekter
Pankreatitt og depresjon: Forstå sammenhengen
Mat og depresjon: Forstå sammenhengen
Forståelse av bipolar lidelse: Naturlige tilnærminger og profesjonell hjelp