Tre store antidepressivaklasser dominerer klinisk praksis, hver med distinkte mekanismer, bivirkningsprofiler og terapeutiske nisjer.
| Klasse | Mekanisme | Representative preparater | Viktige bivirkninger | Kliniske merknader |
|---|---|---|---|---|
| SSRI (Selektive serotonin-reuptake-hemmere) | Blokkerer SERT → ↑ synaptisk serotonin | Fluoksetin, sertralin, escitalopram, citalopram, paroksetin | GI-forstyrrelser, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, aktivering, avsetningssyndrom | Førstevalg ved depresjon og angst; gunstig overdos-sikkerhet |
| SNRI (Serotonin-norepinefrin-reuptake-hemmere) | Blokkerer SERT + NET → ↑ serotonin & norepinefrin | Venlafaksin, duloksertin, desvenlafaksin, levomilnasipran | Kvalme, hypertensjon, svetting, avsetning (merkbart venlafaksin) | Nyttig ved smertekomorbiditet; ofte andrevalg |
| TCA (Trikykliske antidepressiva) | Blokkerer SERT + NET + α₁, H₁, M₁ antagonisme | Sedasjon, antikolinerge effekter, ortostase, QT-forlengelse, livstruende ved overdos | Amitriptylin, nortriptylin, imipramin, desipramin | Reservert for refraktere tilfeller; effektivt ved nevropatisk smerte |
Andre alternativer inkluderer MAO-hummere (krever tyramin-diettrestriksjon) og atypiske agens som bupropion, mirtazapin, trazodon og vortioksitin. Utvelgelse bør veiledes av symptomprofil, komorbiditeter, bivirkningstoleranse, medikamentinteraksjoner og pasientpreferanse. Målebasert omsorg med verktøy som PHQ-9 hjelper til titrering og responsvurdering.