1. Svelging:
- Munnen til en rundorm er plassert i den fremre enden av kroppen.
– Den har tre små, trekantede lepper som omgir munnåpningen.
– Rundormen bruker muskelsvelget sitt til å suge til seg mat og få i seg det.
2. Svelg:
– Svelget er et muskelorgan som forbinder munnen med tarmen.
– Den består av tre muskellag som hjelper til med å suge og svelge den inntatte maten.
- Svelget hjelper også til med triturering (maling) av matpartikler.
3. Spiserøret:
– Spiserøret er et smalt rør som fører fra svelget til tarmen.
- Veggene i spiserøret har langsgående og sirkulære muskler som hjelper til med å drive maten mot tarmen ved peristaltiske sammentrekninger.
4. Tarm:
- Tarmen er et langt og oppviklet rør som utgjør hoveddelen av fordøyelsessystemet.
– Den er foret med et lag med epitelceller som absorberer næringsstoffer og også skiller ut fordøyelsesenzymer.
- Matpartiklene brytes ned til mindre molekyler, som karbohydrater, proteiner og lipider, av fordøyelsesenzymene.
– Næringsstoffene tas opp gjennom tarmveggen inn i blodbanen til rundormen.
5. Endetarm og anus:
– Det ufordøyde matmaterialet beveger seg gjennom tarmen og når til slutt endetarmen.
- Endetarmen lagrer avfallet før det drives ut gjennom anus, som ligger i den bakre enden av rundormens kropp.
6. Tilbehørkjertler:
– To par spiserørskjertler er tilstede hos rundorm.
- Disse kjertlene skiller ut enzymer, som proteaser, lipaser og amylaser, som hjelper til med fordøyelsen av henholdsvis proteiner, lipider og karbohydrater.
Rundormens fordøyelsessystem er effektivt til å trekke ut næringsstoffer fra maten den forbruker, som inkluderer organisk materiale som finnes i jord eller råtnende organisk materiale i tarmene til vertsorganismene. Den effektive fordøyelsen av næringsstoffer gjør at rundormen kan overleve og reprodusere seg i miljøet.