Et eple gjennomgår sekvensiell mekanisk og kjemisk fordøyelse i GI-trakten. Det «blir ikke væske» i ett enkelt segment.
Fordøyelsesreisen
1. Munn (Mekanisk + Kjemisk)
- Tygging: Øker overflate, blander med spytt
- Sptyllin amylase (ptyalin): Starter stärkelse → maltose fordøyelse
- Lingual lipase: Mindre fettfordøyelse
- Resultat: Bolus (mykjet, delvis fordøyd)
2. Øsofagus
- Peristaltiksen transporterer bolus til mage (~8–10 sek)
- Ingen fordøyelse skjer
3. Mage (2–4 timer)
- Mageamylase inaktivert av syre
- Pepsin + HCl: Protein denaturering/klyving (eple har ~0,5g protein)
- Mage lipase: Mindre fettfordøyelse
- Mekanisk risting → kym (semivæske)
- Pektin (løselig fiber) geler i syre
4. Tynntarm (3–6 timer; primært sted)
- Duodenum: Pankreasamylase → maltose, sukrase-isomaltase → glukose+fruktose; pankreaslipase + galde → fettsyrer + monoglycerider
- Jejunum/Ileum: Burskantensymer (laktase, maltase, sukrase) fullfører karbohydratfordøyelse; monosakkaridabsorpsjon (SGLT1, GLUT5); fiber passerer gjennom
- Polyfenoler (quercetin, katekiner): Delvis absorbert, delvis metabolisert av mikrobiota
5. Tykk tarm (12–48 timer)
- Vann/elektrolyttabsorpsjon
- Mikrobiota fermenterer pektin, cellulosa, resistent stärkelse → SCFA (eddiksyre, propionsyre, butyratsyre)
- SCFA: Energi for kolonocytter, antiinflammatorisk, appetittregulering
- Gassproduksjon (H2, CO2, CH4)
- Avføringsdannelse
Nøkkelpunkter
- Ingen enkelt «væskedannelse»-sted – progressiv transformasjon
- Fiber (2,4g/middels eple) stor del ufordøyd av menneskeensymer; fermenteres av mikrobiota
- Fruktoseabsorpsjon via GLUT5 (kapasitetsbegrenset; overskudd → malabsorpsjonssymptomer)
- Polyfenol-biotilgjengelighet forbedres av mikrobiotametabolisme