1. Arterielt system :I arteriesystemet kommer drivtrykket fra hjertets pumpevirkning. Når hjertet trekker seg sammen (systole), genererer det trykk som driver oksygenrikt blod inn i arteriene. Dette høye trykket i arteriene er kjent som systolisk blodtrykk.
2. Venesystem :I venesystemet er drivtrykket først og fremst en konsekvens av skjelettmuskelpumpen, som hjelper til med å drive blod tilbake til hjertet mot tyngdekraften. Når skjelettmuskulaturen trekker seg sammen, komprimerer de de tilstøtende venene, øker trykket i dem og letter blodstrømmen mot hjertet. Denne mekanismen er spesielt viktig i ekstremitetene, hvor det hydrostatiske trykket på grunn av tyngdekraften motvirker blodstrømmen.
3. Åndedrettssystem :Respirasjonssystemet bidrar til drivtrykket i sirkulasjonssystemet gjennom sin rolle i å generere intratorakale trykkendringer. Under inspirasjon utvides brysthulen, og skaper negativt intrathorax trykk. Dette undertrykket hjelper til med å fylle hjertet og fremmer venøs retur. Under ekspirasjon øker det intratorakale trykket, og hjelper til med å drive blod ut av hjertet og inn i arteriene.
4. Lymphatic System :I lymfesystemet er den primære drivkraften for væskestrøm forskjellen i trykk mellom de interstitielle rommene og lymfekarene. Ettersom væske samler seg i mellomrommene, genererer det hydrostatisk trykk. Når dette trykket overstiger trykket i lymfekarene, letter det bevegelsen av væske inn i disse karene og deretter tilbake i blodet.
Det er viktig å merke seg at flere andre faktorer, som vaskulær tonus, blodviskositet og karelastisitet, også påvirker væskestrømningsdynamikken i kroppen. Imidlertid gir trykkgradientene generert av de nevnte mekanismene den essensielle drivkraften for bevegelse av væsker gjennom sirkulasjons- og lymfesystemet.