* Hjerteledning og rytmeforstyrrelser :Hjertemuskelceller, kalt kardiomyocytter, er spesialiserte til å generere elektriske impulser gjennom spesialiserte strukturer kjent som sinoatrial (SA) node og atrioventricular (AV) node. Disse nodene initierer og regulerer hjerteslagets hastighet og rytme. I skjelettmuskulatur er eksitasjons-kontraksjonsmekanismen avhengig av nevromuskulære koblinger og frigjøring av nevrotransmittere, som skiller seg fra det indre ledningssystemet til hjertemuskelen. Dermed vil hjertets evne til å generere og forplante elektriske signaler bli kompromittert, noe som potensielt kan føre til uregelmessig hjerterytme, arytmier og en nedgang i pumpeeffektiviteten.
* Kontinuerlige sammentrekninger :Hjertet trekker seg kontinuerlig sammen og slapper av for å pumpe blod, en prosess kjent som systole og diastole. Mens skjelettmuskulatur kan opprettholde sammentrekninger i varierende perioder, krever de hvile og avslapning for å fylle opp energilagrene. Hvis hjertet var sammensatt av skjelettmuskulatur, ville det støte på betydelige utfordringer med å opprettholde kontinuerlige sammentrekninger over en lengre periode, noe som potensielt kan føre til muskeltretthet og redusert pumpekapasitet.
* Utholdenhet og tilpasning :Hjertemuskulaturen viser bemerkelsesverdig utholdenhet, og lar hjertet slå utrettelig gjennom en persons levetid. Derimot er skjelettmuskulaturen mer utsatt for tretthet og krever perioder med hvile og restitusjon etter langvarig aktivitet. De kontinuerlige kravene som stilles til hjertet, hvis det består av skjelettmuskulatur, vil sannsynligvis føre til akselerert muskelskade, og kompromittere organets evne til å tilpasse seg endringer i arbeidsbelastning og reagere på stressfaktorer.
* Energimetabolisme :Skjelettmuskulaturen bruker først og fremst anaerob metabolisme, og genererer energi gjennom nedbrytning av glukose uten full involvering av oksygen. Dette ville være uforenlig med hjertets høye og konstante energibehov, som i stor grad er avhengig av aerob metabolisme for å generere ATP effektivt ved å bruke oksygen fra blodet. Den metabolske overgangen fra aerob til anaerob metabolisme vil resultere i utilstrekkelig energiproduksjon for det kontinuerlige arbeidet som kreves av hjertet, noe som fører til energiutarming og funksjonssvikt.
* Strukturelle hensyn :Strukturen til skjelettmuskulaturen er forskjellig fra den til hjertemuskulaturen. Skjelettmuskelfibre er flerkjernede, tverrstripete og anordnet i parallelle bunter. Til sammenligning er hjertemuskelfibre unnucleated, stripete og sammenkoblet av spesialiserte strukturer kjent som intercalated discs, som letter effektiv elektrisk signalledning. Utskifting av hjertemuskel med skjelettmuskulatur vil forstyrre den intrikate strukturelle organiseringen og koordineringen av hjertevevet, og påvirke dets generelle funksjon.
Som konklusjon, hvis det menneskelige hjertet var laget av skjelettmuskulatur, ville dets ytelse bli alvorlig kompromittert. Tap av spesialisert elektrisk ledning, manglende evne til å opprettholde kontinuerlige sammentrekninger, redusert utholdenhet og tilpasningsevne, endret energimetabolisme og strukturelle forskjeller vil samlet bidra til betydelige forstyrrelser i det kardiovaskulære systemet. Hjertet ville slite med å møte kroppens sirkulasjonskrav, noe som potensielt kan føre til hjertesvikt og alvorlige helsekomplikasjoner.