1. Symptomer:
- Tidlige symptomer kan omfatte tretthet, svakhet, nummenhet, prikking og svimmelhet.
- Etter hvert som tilstanden utvikler seg, kan den påvirke hjertet, nervesystemet, nyrene, øynene, fordøyelsessystemet og andre organer, noe som fører til spesifikke symptomer relatert til hvert organ.
2. Diagnose:
- Leger kan mistenke hATTR basert på symptomer og familiehistorie.
- Genetisk testing bekrefter diagnosen ved å identifisere spesifikke mutasjoner i TTR-genet assosiert med hATTR.
3. Prognose:
– Forløpet til hATTR kan variere mellom individer. Tidlig diagnose og riktig behandling kan bidra til å bremse utviklingen av sykdommen og forbedre resultatene.
4. Behandling:
- Tilgjengelige behandlinger tar sikte på å stabilisere TTR-proteinet, forhindre amyloidavleiringer og håndtere symptomer:
- Medisiner:Tafamidis og diflunisal er medisiner godkjent for å behandle hatTR-amyloidose, og bidrar til å stabilisere TTR-proteinet.
- Levertransplantasjon:Denne prosedyren kan erstatte den primære kilden til TTR-produksjon hos individer med avansert hATTR, og potensielt stoppe utviklingen av sykdommen. Genterapi og andre avanserte terapier blir også undersøkt for behandling av hATTR.
5. Overvåking:
- Regelmessig overvåking er avgjørende for å spore sykdomsforløpet og vurdere organfunksjonen. Dette kan inkludere tester som ekkokardiogrammer, nerveledningsstudier, blodprøver, urinprøver og mer.
6. Genetisk rådgivning:
– hATTR er en arvelig tilstand, og genetisk veiledning kan gi informasjon om de genetiske aspektene ved sykdommen og hjelpe familier til å ta informerte beslutninger om testing og forebygging.
7. Støtte:
- Støttegrupper og organisasjoner kan gi verdifulle ressurser, informasjon og forbindelser med andre som er berørt av hATTR.
Det er viktig å merke seg at alles erfaring med hATTR kan være forskjellig, og det individuelle sykdomsforløpet kan variere. Å jobbe tett med et helseteam med erfaring i å administrere hATTR kan bidra til å optimalisere pleie- og ledelsesstrategier.
PMS