Snorking
Høy og tung snorking er et vanlig symptom på søvnapné. Imidlertid har ikke alle snorkere søvnapné.
Pustevansker
Personer med søvnapné kan oppleve pustepauser under søvn, som kan vare fra noen få sekunder til flere minutter.
Gising eller kvelning under søvn
Personer med søvnapné kan gispe etter luft eller lage kvelningslyder mens de prøver å puste.
Søvnighet på dagtid
Personer med søvnapné kan føle seg overdreven søvnige i løpet av dagen, selv etter en hel natts søvn.
Vansker med å konsentrere seg
Personer med søvnapné kan også oppleve konsentrasjonsvansker og problemer med å huske ting.
Stemningsendringer
Søvnapné kan føre til irritabilitet og humørsvingninger.
Høyt blodtrykk
Søvnapné er knyttet til økt risiko for høyt blodtrykk.
Risikofaktorer for søvnapné hos barn
Enkelte faktorer øker risikoen for å utvikle søvnapné hos barn, inkludert:
- Fedme – Overvektige eller overvektige barn har høyere risiko for å utvikle søvnapné.
- Store mandler og adenoider - Forstørrede mandler og adenoider kan blokkere luftveiene og forårsake søvnapné.
- Familiehistorie med søvnapné - Barn med en familiehistorie med søvnapné er mer sannsynlig å utvikle tilstanden.
- Prematuritet – Premature barn har høyere risiko for å utvikle søvnapné.
- Downs syndrom – Barn med Downs syndrom har økt risiko for søvnapné.
- Neurologiske lidelser – Visse nevrologiske lidelser, som cerebral parese og spina bifida, kan øke risikoen for søvnapné.
Behandling
Behandlingen for søvnapné hos barn kan innebære en kombinasjon av terapier, avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden. Behandlingsalternativer kan omfatte:
1. Livsstilsendringer - Vekttap, regelmessig mosjon og å unngå alkohol og tobakk kan bidra til å forbedre symptomene på søvnapné.
2. Kirurgi - Kirurgisk fjerning av forstørrede mandler og adenoider kan anbefales hvis andre behandlinger er ineffektive.
3. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) – CPAP-terapi innebærer å ha på seg en maske koblet til en maskin som gir konstant lufttrykk til luftveiene, og hjelper til med å holde den åpen under søvn.
4. Oral apparatterapi - Muntlige apparater, som ligner på munnbeskyttelse, kan brukes for å flytte kjeven og forbedre luftstrømmen under søvn.
5. Atferdsterapi - Atferdsterapi kan være nyttig for å håndtere søvnapné hos barn ved å lære dem teknikker for å forbedre søvnvanene og redusere risikoen for luftveisobstruksjon under søvn.
Hvis du mistenker at barnet ditt kan ha søvnapné, er det viktig å konsultere en helsepersonell for evaluering og passende behandling.