Hemokonsentrasjon: Når en tourniquet påføres, komprimerer den venen, og begrenser blodstrømmen tilbake til hjertet. Dette kan føre til at blodet i armen blir mer konsentrert, da væske presses ut av karene og inn i vevene. Som et resultat av dette kan konsentrasjonen av analytter i blodprøven være høyere enn den ville vært hvis turniquet ikke ble brukt.
Hemolyse: Påføring av en tourniquet over en lengre periode kan skade røde blodlegemer, noe som fører til hemolyse. Hemolyse frigjør hemoglobin i plasma, som kan forstyrre visse blodprøver, for eksempel de som måler elektrolytter eller bilirubin.
Arterialisering av venøst blod: Når en tourniquet påføres for tett eller for lenge, kan den hindre venestrømmen samtidig som den lar arterielt blod komme inn i venen fra kollaterale kar. Dette kan resultere i samling av arterielt blod i stedet for veneblod, noe som kan endre testresultatene. Arterielt blod har en annen sammensetning enn venøst blod.
Smerte og ubehag: Påføring av en tourniquet kan forårsake smerte og ubehag for pasienten. Dette kan føre til angst og stress, noe som kan påvirke nøyaktigheten av visse blodprøver, for eksempel de som måler kortisol eller andre stresshormoner.
For å minimere disse effektene, bør tourniqueten bare påføres når det er nødvendig og frigjøres så snart blodprøven er tatt. Riktige turniquetteknikker og passende opplæring av helsepersonell som utfører blodprøver er avgjørende for å sikre nøyaktigheten og påliteligheten til blodprøveresultatene.