- Lav fødselsvekt: Kronisk stress kan føre til forhøyede nivåer av stresshormoner som kortisol, som kan påvirke flyten av blod og næringsstoffer til morkaken. Denne reduserte næringstilførselen kan føre til intrauterin vekstbegrensning og lav fødselsvekt for babyen.
- Prematur fødsel: Høye nivåer av stresshormoner kan stimulere produksjonen av inflammatoriske markører i kroppen. Denne betennelsen kan påvirke livmormiljøet og øke risikoen for prematur fødsel og for tidlig fødsel.
- Endret hjerneutvikling: Stresshormoner kan passere gjennom morkaken og nå fosteret. Langvarig eksponering for disse hormonene kan påvirke utviklingen av fosterhjernen, noe som potensielt kan føre til endringer i kognitiv funksjon, emosjonell regulering og stressresponssystemer hos barnet senere i livet.
- Økt risiko for helseproblemer: Kronisk stress under graviditet har vært knyttet til økt risiko for ulike helseproblemer hos barnet, inkludert luftveisproblemer, astma, allergier og metabolske forstyrrelser som fedme og type 2 diabetes i voksen alder.
- Atferdsendringer hos barnet: Prenatalt stress kan påvirke temperamentet og oppførselen til barnet etter fødselen. Barn utsatt for kronisk stress under svangerskapet kan vise økt irritabilitet, angst eller problemer med å selvregulere følelsene sine.
- Abort: Ekstremt og langvarig stress har vært assosiert med høyere risiko for spontanabort, spesielt i de tidlige stadiene av svangerskapet.
Det er viktig for gravide å finne måter å håndtere stress på og prioritere egenomsorg under svangerskapet for å redusere potensiell risiko for fosteret. Regelmessig trening, avspenningsteknikker (som yoga eller meditasjon), sosial støtte og å søke hjelp for psykiske problemer kan være fordelaktig. Svangerskapsomsorg, inkludert regelmessige kontroller og åpen kommunikasjon med helsepersonell, er også avgjørende for å overvåke trivselen til både moren og fosteret i utvikling.