2. Økt pustefrekvens: Stresshormoner øker også hastigheten og dybden av pusten, bringer mer oksygen inn i kroppen og forbereder musklene for handling.
3. Utvidede pupiller: Stresshormoner får pupillene til å utvide seg, slik at mer lys slipper inn i øynene og forbedrer synet under dårlige lysforhold.
4. Svette: Stresshormoner stimulerer svettekjertlene, noe som fører til svette. Dette bidrar til å kjøle ned kroppen og forhindre at den overopphetes under "fight or flight"-responsen.
5. Økt muskelspenning: Stresshormoner får musklene til å spenne seg, gir kroppen ekstra styrke og forbereder den på fysisk aktivitet.
6. Redusert fordøyelse: Stresshormoner leder blodstrømmen bort fra fordøyelsessystemet og mot musklene og organene som trengs for "fight or flight"-responsen. Dette kan føre til redusert fordøyelse og mageproblemer.
7. Økt blodsukkernivå: Stresshormoner forårsaker frigjøring av glukose i blodet, og gir kroppen energi til "fight or flight"-responsen.
8. Økt årvåkenhet og fokus: Stresshormoner kan skjerpe mentalt fokus og årvåkenhet, og hjelpe individet til å reagere raskt og effektivt på stressfaktorer.
9. Nedsatt immunfunksjon: Kronisk stress kan undertrykke immunsystemet, noe som gjør individet mer utsatt for infeksjoner og sykdommer.
10. Økt risiko for hjerte- og karsykdommer og hjerneslag: Langvarig eksponering for stresshormoner kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og slag, på grunn av belastningen de påfører hjertet og blodårene.
Stress