Helse og Sykdom
Endringer i spisemønstre: Stress kan forstyrre vanlige spisemønstre, føre til at noen individer mister interessen for mat eller glemmer å spise helt.
Komfortmat: I noen tilfeller kan stress føre til emosjonell spising, der enkeltpersoner søker etter trøstmat som inneholder mye fett og sukker. Denne typen spising gir imidlertid ikke ekte næring og kan faktisk bidra til vektøkning og ytterligere stress.
Fysisk spenning: Kronisk stress kan forårsake muskelspenninger og smerte, noe som gjør det ubehagelig å spise.
Økt metabolisme: Stress kan øke en persons metabolske hastighet, noe som fører til raskere forbrenning av kalorier og redusert behov for mat.
Opptatt av stressfaktorer: Når de er opptatt av en stressfaktor, kan det hende at individer ikke er fullt klar over sultsignalene sine eller ignorerer dem til fordel for å ta tak i kilden til stress.
Det er viktig å merke seg at forholdet mellom stress og spiseatferd kan variere mellom individer, og ikke alle vil oppleve underspising som en respons på stress. Noen mennesker kan overspise eller overspise som svar på stress, mens andre kanskje ikke blir vesentlig påvirket når det gjelder matvanene deres.