Når kroppen møter en stressfaktor, det sympatiske nervesystemet og binyrene frigjør hormoner som adrenalin (epinefrin) og kortisol. Disse hormonene utløser fight-or-flight-responsen , forbereder kroppen til enten å konfrontere eller flykte fra trusselen. Hjertefrekvensen og pusten øker, blodtrykket stiger, og energien ledes fra ikke-essensielle kroppsfunksjoner til musklene og hjernen.
I tillegg til disse umiddelbare fysiologiske responsene, kan biologisk stress også ha langsiktige effekter på helsen. Kronisk stress, eller stress som vedvarer over en lengre periode, kan bidra til utvikling av ulike fysiske og psykiske helsetilstander, inkludert:
- Hjerte- og karsykdommer
- Overvekt
- Diabetes
- Forstyrrelser i immunsystemet
- Angst og depresjon
- Fordøyelsesproblemer
- Søvnforstyrrelser
- Reproduktive problemer
Effektene av biologisk stress kan variere avhengig av individuelle faktorer som generell helse, genetikk og sosial støtte. Noen individer kan være mer motstandsdyktige mot stress enn andre og bedre i stand til å håndtere effektene.
Å forstå den biologiske naturen til stress er avgjørende for å håndtere dets potensielle helseeffekter. Implementering av stressmestringsstrategier, som avspenningsteknikker, trening og sosial støtte, kan bidra til å dempe de negative konsekvensene av stress og fremme generell velvære.