Helse og Sykdom
1. Fingerstikktest:
– Denne metoden går ut på å stikke en liten blodåre på fingertuppen ved hjelp av en lansett.
- En dråpe blod legges så på en teststrimmel, som settes inn i en blodsukkermåler.
- Måleren leser av den elektriske strømmen som genereres av interaksjonen av glukose i blodet med kjemikalier på teststrimmelen, og gir en avlesning av blodsukkernivået.
2. Kontinuerlig glukoseovervåking (CGM):
- CGM-enheter bruker en liten sensor satt inn under huden, vanligvis på magen eller armen.
- Sensoren måler interstitielle glukosenivåer (væske mellom cellene) med noen få minutter og sender dem til en mottaker eller smarttelefonapp.
- Dette gir mulighet for kontinuerlig overvåking av blodsukkernivået gjennom dagen, og gir en omfattende oversikt over glukosetrender og -mønstre.
3. Laboratorieblodprøve:
– Denne metoden går ut på å ta blod fra en blodåre, vanligvis fra armen.
– Blodprøven sendes deretter til et laboratorium for analyse, hvor glukosenivåer måles ved hjelp av automatiserte maskiner.
- Laboratorieblodprøver er mindre praktiske enn fingerstikkprøver, men kan gi mer presise og nøyaktige målinger for visse situasjoner, for eksempel diagnostisering av diabetes.
4. Oral glukosetoleransetest (OGTT):
- OGTT er en spesifikk laboratorietest som brukes til å diagnostisere svangerskapsdiabetes og type 2 diabetes.
– Det innebærer å innta en tilmålt mengde glukose og få målt blodsukkernivået med bestemte intervaller over flere timer.
Valget av blodsukkermålingsmetode avhenger av faktorer som formålet, hyppigheten av nødvendig overvåking, bekvemmelighet og personlige preferanser. Personer med diabetes bruker ofte fingerstikktester eller CGM-enheter for regelmessig overvåking, mens laboratorietester kan brukes med jevne mellomrom for å bekrefte diagnoser eller for spesifikke medisinske vurderinger.