1. Osmoregulering: Fisk møter stadig osmotiske utfordringer på grunn av forskjeller i saltkonsentrasjoner mellom kroppsvæskene og det omkringliggende vannet. Gjeller spiller en avgjørende rolle i osmoregulering ved å kontrollere bevegelsen av ioner og vann over gjellemembranene. Hos saltvannsfisk transporterer gjellene aktivt ioner, som natrium og klorid, inn i kroppen for å balansere den høyere saltkonsentrasjonen i omgivelsene. Hos ferskvannsfisk forhindrer gjellene overdreven vannopptak og skiller ut overflødige ioner for å opprettholde den riktige indre osmotiske balansen.
2. Gassutveksling: Gjeller er det primære stedet for gassutveksling i fisk. De letter opptak av oksygen fra vannet og frigjøring av karbondioksid. Gjellene består av mange tynne filamenter kalt gjellefilamenter, som øker overflaten for effektiv gassutveksling. Oksygenrikt vann renner over gjellefilamentene, og lar oksygen diffundere inn i blodet, mens karbondioksid diffunderer ut.
3. Ionregulering: Gjeller er involvert i å regulere ionekonsentrasjoner i kroppsvæskene til fisk. Iontransportmekanismer i gjellene bidrar til å opprettholde riktige nivåer av essensielle ioner, som natrium, kalium, kalsium og magnesium. Gjellene transporterer aktivt ioner mot konsentrasjonsgradienter, og sikrer at det indre ioniske miljøet er egnet for ulike fysiologiske prosesser.
4. Syre-base-balanse: Gjeller spiller en rolle i å regulere syre-basebalansen i fisk. De hjelper til med å kontrollere pH i kroppsvæsker ved å skille ut hydrogenioner (H+) eller bikarbonationer (HCO3-) etter behov. Denne prosessen bidrar til å opprettholde riktig pH-område som er nødvendig for optimal enzymfunksjon og generelle fysiologiske prosesser i fiskens kropp.
5. Utskillelse av nitrogenholdig avfall: Gjeller er involvert i utskillelsen av nitrogenholdige avfallsprodukter, først og fremst ammoniakk og urea. Ammoniakk omdannes til mindre giftige forbindelser, som urea, i leveren og transporteres til gjellene for utskillelse. Gjellene letter diffusjonen av disse avfallsstoffene til det omkringliggende vannet.
6. Termoregulering: Hos noen fiskearter bidrar gjeller til termoregulering. Ved å justere blodstrømmen gjennom gjellene kan fisk kontrollere varmevekslingen med omgivelsene. Dette er spesielt viktig i fisk som lever i miljøer med varierende temperaturer.
Samlet sett er gjellene til fisk bemerkelsesverdige strukturer som utfører ulike funksjoner som er avgjørende for å opprettholde homeostase. De muliggjør utveksling av luftveisgasser, regulerer ionekonsentrasjoner, kontrollerer osmotisk balanse, hjelper til med syre-base-regulering, skiller ut nitrogenholdig avfall og bidrar til termoregulering hos enkelte arter. Ved å integrere disse prosessene er fisken i stand til å tilpasse seg og trives i ulike vannmiljøer.