Helse og Sykdom
1. Bikarbonationer (HCO3-): Bikarbonationer er de primære bufferne i kroppsvæskene. De reagerer med hydrogenioner (H+) og danner karbonsyre (H2CO3), som deretter dissosieres til vann og karbondioksid (CO2). Denne reaksjonen bidrar til å forhindre at pH i kroppsvæskene blir for sur.
2. Karbondioksid (CO2): Karbondioksid er en luftveissyre som produseres av cellene i kroppen som et avfallsprodukt fra metabolismen. Når CO2 løses opp i vann, danner det karbonsyre, som dissosieres til H+ og HCO3-ioner. Denne reaksjonen bidrar til å regulere pH i blodet og andre kroppsvæsker.
3. Fosfationer (HPO42- og H2PO4-): Fosfationer er et annet viktig buffersystem i kroppen. De kan reagere med H+-ioner for å danne dihydrogenfosfat- (H2PO4-) eller hydrogenfosfat-ioner (HPO42-), avhengig av pH i løsningen. Denne reaksjonen bidrar til å opprettholde pH i kroppsvæskene innenfor et smalt område.
4. Proteiner: Proteiner kan også fungere som buffere ved å binde seg til H+ ioner. Dette bidrar til å forhindre at pH i kroppsvæskene blir for sur. Proteiner er spesielt viktige for å bufre pH i magen, som har et svært surt miljø.
5. Ammoniakk (NH3): Ammoniakk er en svak base som produseres ved deaminering av aminosyrer. Det kan reagere med H+-ioner for å danne ammoniumioner (NH4+), som bidrar til å opprettholde pH i kroppsvæskene. Ammoniakk er spesielt viktig for å bufre pH i urinen, som kan være ganske sur.