Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Kognitiv atferdsterapi (KBT) for depresjon og selvfølelse: En omfattende guide

Hva KBT innebærer

Kognitiv atferdsterapi (KBT) er en av mange terapiformer for depresjon, lav selvfølelse eller andre psykologiske lidelser. Brukes på barn, unge, voksne, individuelt eller i grupper. Ukentlige økter. Ifølge University of Michigan Depression Center er KBT vitenskapelig godt dokumentert og effektiv for over 75 % med depresjon.

KBT bygger på at våre tanker – og ikke eksterne situasjoner eller mennesker – forårsaker hvordan vi føler og oppfører oss. Ved å endre tankene først, kan vi positivt påvirke følelser og reaksjoner uavhengig av omgivelser.

Skillet fra psychoanalyse/eksistensiell terapi: KBT er målrettet og korttids. Psychoanalyse kan vare år, KBT snitt 16 økter (National Association of Cognitive-Behavioral Therapists). Kort varighet pga. regelmessige lekseoppgaver. Eksempel: øve hvordan man står seg opp for sjefen i terapi, så øve det på jobb neste dag.

KBT innebærer kognitiv restrukturering og atferdsaktivering. Ved restrukturering hjelper terapeuten pasienten å kjenne igjen tankemønstre knyttet til depresjon/lav selvfølelse, og de jobber for å endre dem. Eksempler: «jeg er ikke god nok», «alle hater meg», «hvorfor prøve? jeg feiler likevel». Atferdsaktivering oppmuntrer til gradvis å ta opp gledeaktiviteter again, som depressive ofte slipper pga. «hva er poenget?». Pasienter lærer å tenke annerledes og sette teori i praksis daglig via lekse. Rollelekk (terapeut spiller ektefelle/forelder/venn) brukes for å øve uttrykk av følelser/tanker; når trygg i terapi, prøver man hjemme.

Filosofi bak KBT

KBT bygger på stoisk filosofi (gammel gresk): mennesker bør reins i sine følelser – fra fryd til sinne – for å oppnå fred og tilfredsstillelse. Herfra lærer KBT-terapeuter: om du overreagerer på et problem, er problemet fortsatt der, så i stedet for å tilsette med høyte følelser, lærer du å ro. Da håndterer du det opprinnelige problemet bedre.

KBT bruker også den sokratiske metoden (spørsmål, etter Socrates). Terapeuter stiller mange spørsmål for dypere forståelse av pasientens sinn og situasjon. De lærer pasienter å stille seg selv spørsmål: «hater han meg egentlig? hvorfor skulle han vil skade meg?».

Summa summarum: KBT bygger på prinsippet at atferd og reaksjoner er lært og kan unlæres. Det er mer enn bare «samtaleterapi» – bruker regelmessige lekse for å øve teknikker i hverdagen. For depresjon/lav selvfølelse gir KBT en ganske god suksessrate.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt