Skjelettmuskulatur er frivillig muskel, noe som betyr at den er bevisst kontrollert av det somatiske nervesystemet. Den består av individuelle muskelfibre, hver omgitt av et sarcolemma, som er muskelcellemembranen. Når en nerveimpuls når skjelettmuskelen, får det sarkolemmaet til å depolariseres, noe som fører til et aksjonspotensial som forplanter seg langs muskelfiberen. Denne depolariseringen utløser frigjøring av kalsiumioner fra det sarkoplasmatiske retikulum, som binder seg til troponin og endrer formen på troponin-tropomyosin-komplekset. Dette gjør at myosinhoder binder seg til aktinfilamenter og danner kryssbroer, noe som fører til muskelkontraksjon.
Hjertemuskel er ufrivillig muskel, noe som betyr at den ikke er bevisst kontrollert. Det finnes i hjertet og er ansvarlig for pumpeaksjonen som sirkulerer blodet gjennom hele kroppen. Hjertemuskelfibre er sammenkoblet av spesialiserte strukturer kalt interkalerte skiver, som muliggjør rask og koordinert forplantning av aksjonspotensialer gjennom hele hjertet. Når et aksjonspotensial når hjertemuskelen, forårsaker det frigjøring av kalsiumioner fra det sarkoplasmatiske retikulum, noe som fører til samme hendelsesforløp som i skjelettmuskelsammentrekning, noe som resulterer i sammentrekning av hjertemuskelen.
Både skjelettmuskulatur og hjertemuskulatur er eksiterbare, noe som betyr at de kan generere handlingspotensialer som respons på spesifikke stimuli. Skjelettmuskulaturen styres imidlertid frivillig av nervesystemet, mens hjertemuskelen trekker seg ufrivillig sammen og reguleres av spesialiserte hjerteledningsveier.