Elisabeth Kübler-Ross beskrev i «On Death and Dying» fem faser: fornæktelse, sinne, forhandling, depresjon, aksept. Ungdommer går gjennom samme faser, men uttrykker dem annerledes.
«Dette skjer ikke meg.» Unngår realiteten for å beskytte seg selv.
Sinne over urettferdighet: «Hvorfor meg? Jeg fortjener ikke dette.» Kan rettes mot seg selv, andre, Gud.
Forsøk på å endre situasjonen: tenåring ber kjæreste bli, lover endringer. Sjelden virker, men gir følelse av handling.
Oppgir. Ingen av tidligere strategier fungerte. Dyp sorg, håpløshet.
Første positive skritt. Realitet aksepteres, livet fortsetter. Sorgen forsvinner ikke, men kontrollerer ikke lenger.
Ungdommer trenger voksne som normaliserer følelsene, gir tid og ikke presser dem til å «gå videre».